ACTA PÅ TEAMTUR TIL BIRKELAND FOLKEHØYSKOLE.
ons.29nov.-søn.03des.


Morgensamlinger,internatmat,lek og morro,Buzz-quiz,103 elever.....mange nye navn,Vi har vært på Birkeland.fhs! Dette var vårt første besøk,der vi hovedsakelig skulle bli kjent med skolen og elevene,før vi igjen kommer tilbake til våren! Vi gleder oss! Eivind tok også turen fra BIG for å henge med oss,noe vi satt veldig pris på. Han ER og vil alltid være "Acta-Kompis" ;)

Fra venstre: Morten,meg,Ingvild,Susanne.Kjetil og Eivind. -en herlig gjeng,rett og slett! Takk for en flott tur!

ATSJO.....



What to say, what to do? Forkjølelsen banket på døren og jeg lukket opp for å si det sånn....æsj! Den kommer alltid på de mest ubeleilige tidspunkt og er en gjest det ikke er like lett å bli kvitt. Så her sitter jeg, omringet av et x-antall haltabletter,kleenx,te,honning og en trippeldose med c-vitaminer. HOST,HOST!!!!

"La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til" Mark.10.13.
Vi er Guds barn,han har kalt oss ved navn, vi får komme akkurat som vi er framfor ham og han tar i mot oss med åpne armer,herlig!

LITT AV LIVET PÅ.....

ER DET IKKE RART...

Er det ikke rart hvordan en 500-lapp ser så stor ut når du tar den med til kirken, men så liten når du tar den med til kjøpesenteret?

Er det ikke rart hvor sent tiden går når en tjener Gud i en time, men hvor fort den går under en volleyballkamp?

Er det ikke rart at to timer i kirka virker lenge, mens det å se en film går veldig fort?

Er det ikke rart hvordan vi ikke kommer på noe å si når vi skal be, men ikke har noen vansker når vi skal snakke med en venn?

Er det ikke rart hvor gira vi blir nåe en fotballkamp begynner med ekstra omgang, men vi klager så fort prekenen varer lengre enn vanlig?

Er det ikke rart hvor vanskelig det er å lese et kapittel i Bibelen, men hvor lett en leser 100 sider i en bestselgende roman?

Er det ikke rart at folk vil sitte foran på konserter og fotballkamper, men foretrekker å sitte bakerst i kirka?

Er det ikke rart hvordan vi trenger en tidsrammepå minst en uke for å presse inn tid til et kristent møte, men kan omorganisere i siste sekund for andre hendelser?

Er det ikke rart hvor vanskelig det er å lære et enkelt bibelvers og fortelle det til noen, men hvor lett en sprer rykter og sladder?

Er det ikke rart hvordan vi tror blindt på hva avisene sier, men setter spørsmålstegn ved det Bibelen sier?

Er det ikke rart at alle vil komme til himmelen, men ikke ønsker å tro, tenke, si eller gjøre noe spesielt for det?

ACTA-En innvestering i livet.....

Wow,da er Acta-året allerede i full gang.Årets kull består av en herlig gjeng på 21 jenter og 7 gutter.Adressen vår dette året er Mosvangen camping,her skal vi leve og bo,så stikk gjerne innom!
Nå er vi akkurat kommet hjem fra en fantastisk villmarkstur med nydelig vær hele uka ;).Kort fortalt har vi både rappelert,utført ulike team-buildings oppgaver,sola-døgn i skogen,vasset i gjørme til livet,slaktet høner og feiret nattverd på toppen av et fjell,med andre ord,det har vært en svært innholdsrik uke og vi har kost oss masse! Vi er allerede spleiset godt sammen som en gjeng og jeg gleder meg til året som ligger forran oss.Dette blir BRA!!!
Turen har vært rik på SÅ mange måter og det har vært fantastisk bare å kunne nyte den herlige naturen,ikke tenke på tid og sted,bare være stille og oppleve at Gud faktisk er like sterkt til stede på fjellet som på store happeninger.Jeg gleder meg til å se hva Gud har for meg dette året,hvilke planer han har for Acta og hva vi kommer til å oppleve sammen.Dette er bare begynnelsen,en konge start...

En ny Høst....

Himmelen er dekket av et grått skylag,vinden blåser kraftig,hagemøblene er tomme,det begynner å bli kjølig.Det regner,et skjelden fenomen denne sommeren.Høsten er i annmarsj,ferien er allerede over,så fort tiden går!
En ny spennende høst ligger foran meg,denne gangen Acta-bibelskole i Stavanger,hvor jeg tar fordypning i "Menighet og Ledelse".
Ser fram til et år med mange opplevelser,utfordringer og mye morro! Dette blir et år med Gud i fokus,herlig!
Adressen min blir nå Mosvangen-Camping,sammen med resten av årets kull.Her bor vi på Acta's studenthybel (og ikke i telt for de som måtte lure på det...)
Om en uke pakkes bilen opp med alle nødvendigheter jeg måtte trenge i løpet av et år.Til mammas fortvilelse blir det nok temmelig mye,men da er det nå enda gått at skiboksen kan tas i bruk!
Gleder meg til å ta fatt på enda et spennende år.Hva vil jeg oppleve,hvilke mennesker vil jeg møte,hva kommer dette året til å bety for meg? Spørsmålene er foreløpig ubesvarte,jeg vet ikke helt hva jeg har i vente.Litt nervøs,litt spent,tror dette blir bra....!

"SÅ TAKKNEMLIG....."

Jeg har en "Far" i himmelen som har skapt meg i sitt bilde.Jeg er ingen tilfeldighet.Gang på gang får jeg oppleve hans unike kjærlighet og nåde i mitt liv.Det er ingen klisje.Gud er ekte og virker i liver mitt,hver dag.

Jeg har så mye å være takknemlig for!

Gud gjør så mye mer enn jeg kan forstå,han gir meg trygghet.Når jeg er svak,er Han sterk.Jeg har en "himmelsk Pappa" som alltid stiller opp og hører når jeg roper på ham.Han elsker meg.Han har lært meg så mye.Jeg har ikke fortjent det,allikevel har han gitt meg alt.

Jeg har så mye å være takknemlig for!

For en gave jeg har fått,hvem kan måles med Ham.En fantastisk Far.Han har rørt ved meg,en kraft så uendelig sterk.Jeg er overveldet.Han har gitt sitt liv for meg.Så ubeskrivelig stort.Jeg trenger ikke streve,alt er meg gitt.For en gave.

Jeg har så mye å være takknemlig for.....

FOTSPORENE I SANDEN.

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom det bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at der var to par fotspor i sanden, det ene var han eget, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fo'r forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskelig og mest smertefullt.

Dette forstod han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskelig å leve, da er det bare ett par fotspor.

Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte det mest?

Da svarte Herren: Mitt Kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare ser ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!

Hei alle sammen!
Ønsker alle en fortsatt herlig sommer,håper dere nyter ferielivet og solen, selv om dagene stort sett består i jobbing av ulikt slag for de fleste. Men husk: lek og moro er viktig, så finn barnet i deg og nyt sommersolen for alt den er verdt. =)
Mange varme klemmer fra meg!